- Lymekreft og kyssesyke gir av og til de samme symptomene: Store lymfeknuter, og stor lever og milt. En person som får kyssesyke, kan ha feber og føle seg slapp i mange uker. Liknende symptomer kan ses hos de med lymfekreft, sier overlege Arne Kolstad.

Det hender derfor at pasienter blir henvist til Radiumhospitalet med mistanke om lymfekreft, og så viser det seg at det er kyssesyke.

- HYGGELIG

- Det er da hyggelig for pasienten å kunne reise hjem med beskjed om at det ikke er kreft, men en virussykdom som går over. Det er verre når det går andre veien: Det har hendt at pasienter som virkelig har kreft har blitt henvist seint til sykehus fordi man har trodd at han eller hun hadde kyssesyken, sier Kolstad.

I Norge blir det påvist cirka 7-800 nye tilfeller av lymfekreft i året. Ifølge nettstedet kreft.no oppstår sykdommen i kroppens lymfeceller, og ettersom disse finnes overalt i kroppen, kan den ondartede sykdommen praktisk talt oppstå hvor som helst. Det mest vanlige er at sykdommen oppstår i en lymfeknute.

- Denne kreftformen er mest vanlig i eldre aldersgrupper, fra 50 år og oppover, forteller Kolstad.

BEDRE PROGNOSE

Det finnes mange ulike typer lymfekreft. Sjansen for å bli frisk av lymfekreft, avhenger av hvilken type man får, og hvor mye sykdommen har rukket å utvikle seg før behandling igangsettes.

- Det er bedre prognose for pasienter med lymfekreft i dag enn for 10-20 år siden, og barn og unge har oftest bedre prognose enn de eldre, sier Kolstad.

Kyssesyke forårsakes av «Epstein-Barr»-viruset, og rammer særlig ungdommer og unge voksne personer. Sykdommen kan arte seg som en halsbetennelse med feber og slapphet som ikke går over, forstørrede lymfeknuter og eventuelt leverbetennelse.

- Kyssesyke går over, men man er fysisk satt tilbake over flere uker og bør ta det med ro i denne perioden, sier Kolstad.