Dette svarer til 3,8 prosent av arbeidsstyrken. Korrigert for vanlige sesongmessige sving-ninger betyr dette at arbeidsledigheten i praksis vært uendret den siste måneden.

Ledigheten i Telemark ligger på landsgjennomsnittets 3,8 pro-sent, ned seks prosentpoeng siden august. Ledigheten er størst i Finnmark med 5,1 prosent og lavest i Sogn og Fjordane og Oppland med 2,5 prosent.

Stram kommuneøkonomi fører til fortsatt høy ledighet innen innen helse, pleie og omsorgsarbeid. Blant annet øker antall ledige sykepleiere.

Blant ingeniører og datateknisk personell går ledigheten nå ned. Samtidig ser vi at Arbeids-ledigheten øker blant personer med høyere utdanning, særlig blant de over 30 år.

Ledigheten går mest ned på Sør-Vestlandet. Nedgangen har blant annet sammenheng med økning i oljeinvesteringene, noe som også bidrar til nedgang i ledigheten blant personer med bakgrunn fra industriarbeid.

Ledigheten øker mest i Troms og Finnmark. Ved utgangen av september var ledigheten lavest i Sogn og Fjordane og Oppland med 2,5 prosent og høyest i Finnmark med 5,7 prosent.

Stram kommuneøkonomi bidrar til at ledigheten fortsetter å øke Målt i prosent av arbeidsstyrken er arbeidsledigheten fortsatt lav for dette yrket.

. Dette skyldes blant annet økt etterspørsel etter arbeidskraft innen industri og bygg og anlegg.

Kvinner med høyere utdanning har hatt noe svakere utvikling enn menn med høyere utdanning. Dette har sammenheng med at kvinner oftere jobber i offentlig sektor enn menn.

Bedre utvikling i privat sektor, herunder industrien, har bidratt til at ledigheten går mest ned blant menn uten høyere utdanning. Dette gjelder særlig de under 30 år. Ledigheten er imidlertid fortsatt høyere for denne gruppen enn for middelaldrende og eldre.