Sitter jeg og trøster meg selv med, mens jeg imaginært prøver å plassere kravet på seks millioner kroner fra Vigrid i TAs budsjett. Heldigvis er det større muligheter for at TA vinner 12 millioner i lotto, enn at Vigrid får innfridd kravet. Og TA sender ikke inn lottokupong en gang.

Rasisme er ikke så lett å selge i Norge. Og ikke så lett som det de få forvirrede disiplene gjerne hadde sett. Dermed trenger de oppmerksomhet. Og kommer med sine lett muntre, aldeles paranoide, og himmelropende absurde påstander om at vitsen på sistesiden i TA er en del av en gigantisk sammensvergelse, et komplott, for å undergrave «Den Nordiske Blonde Jente og Kvinne» som de skriver. Ganske unorsk, forresten, rent grammatikalsk.

Er så dette som Vigrid nå driver med totalt ufarlig?

Som bevegelse og forvirret ideologi er det antakelig det. Men få, forvirrede, tåpelige og banale disipler er i stand til å gjøre mye farlig når ekstremismen deres får utslag i handlinger, og ikke anmeldelser.

Mikael Godø i Dagbladet har for øvrig prøvd å analysere denne saken. I avisen som påstår de har sterke meninger. I tillegg har Godø fått utstyrt sin kommentar med den ganske ubeskjedne vignetten: På kornet.

Der skriver han om TA, som «en uhyre perifer avis» og i tillegg «en knøttliten avis».

At TA er to-tre ganger så stor som Dagbladet, i Telemark, ser ikke ut til å stoppe Godø på sitt forsøk på avishets.

Hva Godø egentlig mener, i avisen med de sterke meningene, er like uklart etter å ha lest artikkelen som før. Men Godø får i alle fall mangfoldiggjort informasjon om at flere av hans ekskjærester er blondiner. Og, skal jeg være helt ærlig, ser jeg slett ikke bort fra at Godø selv har blonde aner.

Tilbake til Vigrid, som i det minste har vært relativt tydelig i hva de mener. Så lenge det underlige tankespinnet og anmeldelsen til PFU bare blir et bidrag til det almene gode humøret der saken diskuteres, er ikke det farlig. PFUs sekretariat har i alle fall besluttet såkalt «forenklet saksbehandling» der organisasjonssekretær Kjell M. Børringbo skriver at «Fenomenet blondinevitser ha lenge eksistert i norsk virkelighet, og blir neppe i fullt alvor tillagt noen ondsinnet eller nedsettende betydning. Vi har dessuten, skriver organisasjonssekretæren videre, vanskelig for å se at TA skulle bedrive en generell framstilling av «nordiske kvinner» i den retning du antyder». Og «du» er altså Thorgrim O. Bredesen som på vegne av Vigrid, har meldt TA inn.

I seg selv tror jeg altså at denne brev-aktiviteten til Vigrid er ufarlig. Men om godtroende tenåringer blander sin naturgitte opprørstrang med den typen rase-tullinger som står bak Vigrid, kan det gi seg utslag i vold og det som verre er.

Det har man dessverre sett tiltagende eksempler på både i Europa, og også i noen grad hos oss.

Om den nasjonale oppmerksomheten som Vigrid, og TA, har fått de siste dagene rundt denne anmeldelsen fører til økt rekruttering av unge opprørere som ikke har vett til å kanalisere kombinasjonen av hormonell ubalansert energi og uferdige barnetanker i en bedre retning enn mot rasismen, er det trist.

Jeg tror det imidlertid ikke. Det blir for dumt. Blant annet fordi unge mennesker i dag er grunnleggende mindre preget av rasisme, av etnisk baserte fordommer, og av den kunnskapsløsheten som rasisme krever, enn før.

Dessuten pleier behovet for å si promp og bæsj gli over.

For de fleste...