Demokratiet i Norge er blitt svekket gjennom flere tiår. Det politiske flertallet har i stor grad gitt fra seg virkemidler og styringsmuligheter.
| Publisert 16.05.2006 kl 12:16 Oppdatert 16.05.2006 kl 12:16 |
Den handlingslammelsen vi fikk demonstrert fra sentrale politiske myndigheter er et godt eksempel på det.
Parallelt med denne utviklinga har viktige oppgaver blitt flytta fra et folkevalgt regionalt nivå (fylkeskommunene) og over til staten. Sykehusreformen er et eksempel på dette. A/S-ifisering av statlige etater som posten, NSB, vegvesenet m.v. er resultatet av en ideologisk og politisk høyredreining.
På denne bakgrunn er det et viktig politisk signal at den rødgrønne regjering ønsker å styrke og videreutvikle folkestyret gjennom å beholde tre folkevalgte forvaltningsnivåer der oppgaver kan flyttes nærmere innbyggerne.
Det er et håp om at dette vil kunne revitalisere det politiske systemet. Lokalt og regionalt folkestyre, og maktfordelingen mellom nasjonalt, regionalt og lokalt nivå i forvaltningen, har stor egenverdi i et moderne demokrati. Når viktige beslutninger flyttes fra politikernes helhetssyn til et sektorisert statlig embetsverk, reduseres evnen til å se sammenhengene i samfunnsutviklingen.
Regioner som har ansvar for sin egen utvikling må ha oppgaver og virkemidler som gjør dem til interessante partnere for næringsliv og organisasjoner, kommuner og stat. Det vil gjelde spesielt innenfor områder som samferdsel og annen infrastruktur, næringsutvikling, utdanning og forskning. Men også kulturpolitikk i vid betydning vil ha stor betydning for den regionale utvikling.
Etablering av sterke, direkte folkevalgte regioner vil være en viktig del av en samlet moderniseringsstrategi for offentlig forvaltning. Regional statsforvaltning bør etter regionreformen følge regiongrensene, og fylkesmannens funksjoner bør i større grad konsentreres om kontroll og tilsynsoppgaver.
Representantskapet i Telemark SV.
Foreldre, elever og lærere på Stigeråsen skole fortviler over hærverk på fotballbane og ballbinge