«Månelanding» i Kina

I sin nyttårstale for snart tre måneder siden beskrev statsminister Jens Stoltenberg det han kalte vår «månelanding»: Utvikling av ny renseteknologi for gasskraftverk.

Publisert 27.03.2007 kl 12:39 Oppdatert 27.03.2007 kl 12:39

Tips en venn på e-post:



Mens debatten om hvordan det kan skje foregår i Norge, har statsministeren landet. Riktignok ikke på månen, men i Kina. Der er veksten i CO2-utslipp formidabel, og vil snart passere USA. Som et ledd i strategien for å redusere klimagassutslippene på verdensbasis, ønsker Norge å få med Kina i arbeidet med å oppfylle målsettingene i Kyoto-avtalen.

Den kraftige veksten i Kinas økonomi skaper behov for stadig mer energi. Derfor bygger kineserne nå omtrent ett nytt stort kullkraftverk i uka – uten noen form for rensing og med store utslipp. Greier Norge å bidra til bruk av renseteknologi i Kina, kan det gi betydelig større effekt enn vår hjemlige innsats for å redusere klimagassene.

Derfor gjelder den norske «månelandingen» både Kina og land som India og Brasil, der utslippene er enorme. Utvikling av ny renseteknologi for å få CO2-frie gasskraftverk i Norge, slik Mongstad-prosjektet er tenkt, kan også bli aktuelt å ta i bruk andre steder i verden. Ikke før man har fått bukt med de sterkt forurensende kullkraftverkene er det mulig å høste miljøgevinster som monner.

Norge kan selvsagt ikke bare løse sine miljøforpliktelser ved å kjøpe klimakvoter og bidra til rensing i utlandet. Vi må også renske opp på hjemmebane. Bortsett fra Frp, som har satt seg på sidelinja, er det heldigvis bred enighet om at det haster med å komme i gang. Dette bør så raskt som mulig resultere i konkret handling.

Derfor er det arbeidet som nå foregår med å ta i bruk renseteknologi for CO2-håndtering ved de vedtatte gasskraftverkene særdeles viktig. Allerede i 2011 kan det være mulig å ha et renseanlegg i drift på Mongstad. Det er imidlertid grunn til å spørre om denne utenlandske løsningen, som hittil er lite prøvd, er å foretrekke både med hensyn til effektivitet og kostnader.

Mange, deriblant LO-leder Roar Flåthen, mener Norge heller bør vente 1-2 år og heller satse på en egenutviklet og mer effektiv løsning til lavere kostnader. Det er mye fornuft i Flåthens standpunkt. Det haster selvsagt med å sette i gang gasskraftrensingen. Men å ta forhastede beslutninger for å oppfylle tidsfrister og velge løsninger som kan vise seg å være for dårlige, er ikke god miljøpolitikk.

Inntil Norge er i stand til å gjennomføre Stoltenbergs «månelanding» bør vi fortsette arbeidet med å bidra til reduksjon av klimagassutslipp over hele kloden og i mellomtiden kjøpe klimakvoter for å oppfylle våre forpliktelser. Hvis vår egen renseteknologi blir så god som optimistene håper, vil ikke det bare være et tiltak som gagner Norge. Kanskje kan vårt land bidra til å sende hele kloden på en miljøpolitisk måneferd.

På forsiden nå


...

Avledet kvinne og stjal lommeboken

KRAGERØ: Politiet etterlyser to menn etter et tyveri på Rema 1000.

...

– Et lite eventyr

SANDNES/SKIEN: Anders Rambekk kunne ikke si nei da han fikk tilbudet om å bli Tom Nordlies assistent i to måneder. Jobben som trener frister – også framtiden.

SLIK SKAL DET GJØRES: På bildet til venstre er både ansiktet og ørene dekket til, mens bildet til høyre er etter de nye reglene, med utildekket ansikt og synlige ører. (Foto Irene Sundby Nilsen)

Her er de nye reglene for passfoto

Etter 1. september er det ikke lenger lov å ha håret over ørene.

...

Klar tale fra Riksantikvaren

Riksantikvaren understreket tirsdag at han ønsket seg en rekonstruksjon. Kirkens ytre må være tilpasset omgivelsene. Og de historiske gravene må ikke røres.