Toppfolkene i planleggingen av Grenland Arena la i går fram en vesentlig omarbeidet utgave av Grenland Arena. Prosjekt imøtekommer på områder noen av de største innvendingene.

Den omstridte høyden er høvlet vekk med seks meter i hjørnene, til 13,9 meter. Og fra å være en massiv rett-opp-vegg på 20 meter, skråner nå tribunetakene oppover og innover fra 17 til 20 meter.

- Fra de nære områdene rundt stadion skal det ikke være mulig å se toppen i det hele tatt, sier prosjektelder, sivilingeniør Ole Håkon Øyesvold og administrerende direktør Tore Nyheim i HRL Utvikling AS til TA.

Entreprenørselskapets utviklingsavdeling har tegnet den siste versjonen av nye Grenland Arena, sammen med arkitektene Børve og Borchsenius AS i Porsgrunn.

DEMPER LYS OG LYD

Øyesvold framhever også at flomlysanlegget er bygget helt inn under takskjeggene. Det er for øvrig fullt styrbart helt med til minste stråle. Alle master er vekk. Dermed forsvinner ulempene for nabolaget. Bare en glødende lyssøyle vil stige til værs fra matta.

Den nye utformingen vil også gjøre at lyden styres rett opp og dermed blir vesentlig dempet.

ÅPENT OG KOMFORTABELT

Høydekrympingen har gjort det nødvendig å komprimere deler av anlegget. Men planen, som nå legges fram til endelig politisk behandling, inneholder alle opprinnelige elementer.

Sitteplasstallet er det samme, 12 000. Og alle krav fra det norske og europeiske fotballforbundet blir innfridd.

Tribunene er utformet med sikte på maks utsyn og komfort. Store deler av inneområdene med bevertings.- og andre servicetilbud er åpne slik at publikum fritt kan vandre stadion rundt. Det blir attraktive VIP-områder både for ekte VIP-er og vanlige tribuneslitere.

- LETTERE

Arkitektonisk er det lagt stor vekt på å dempe et ruvende inntrykk, først og fremst ved å framheve vannrette, lange linjer, sa daglig leder Jan Olav Horgmo i Børve og Borchsenius på pressekonferansen i går.

Og ved hjelp av stål, mye glass og gjennomlys i deler av bygget skal stadion virke lettere og lysere. Fargekartet blir grått, sort og hvitt (selvsagt).

Energiforsyningen baseres på intern, miljøvennlig flisfyring. Bioenergi, som det heter.

Siden det først og fremst handler om å få den nye stadion klar til seriestart i 2007, er boligdelen av utbyggingen satt litt på vent. Men det er klart at også den vil få et arkitektonisk mer avdempet preg i stil med den nye stadionutgaven.

TETT SAMARBEID

Ifølge styre- og prosjektgruppemedlem Trond Ballestad ønsker klubben i tiden fram til den avgjørende, politiske prosessen å jobbe tett med alle berørte parter. Om mulig vil det bli tatt ytterligere hensyn til innvendinger og forslag som nå har kommet inn i høringsrunden.

Ballstad regner med at innsigelsene fra Fylkesmannen i Telemark også vil bli løst. Nå fortsetter detaljplanleggingen og kontakten med byutviklingsavdelingen i kommunen.

25. mai skal saken opp i tekniske hovedutvalg. 16. juni skal bystyret si sitt. Hvis det går veien, skal anleggsarbeidene kunne starte umiddelbart, sa Ballestad.

- DERFOR

Eiendomsmekleren og styremedlem Ola Larsen er primus motor i arbeidsgruppa.

- Si kort hvorfor naboene og politikerne nå bør si ja til Grenland Arena.

- Jeg er redd for at mange allerede har bestemt seg for at de ikke ønsker noen ny stadion på Falkum. Så det er kanskje en umulig oppgave å omvende dem.

- Politikerne bør si ja fordi prosjektet nå er betydelig mindre massivt. Lys og støyspørsmålene har kanskje ikke vært sentrale. Men også de elementene er nå ivaretatt på beste måte.

- Det blir et fantastisk flott anlegg, sier Ola Larsen.