...
Rapporten peker på at kvinner med mange barn og lav utdanning i mange tilfeller ikke får reelle heltidsprogram og at det kun i liten grad gis tilbud om språkpraksis, grunnskoleopplæring og yrkesrettede kurs. Foto: Terje Pedersen, ANB/Illustrasjon

«Jobbprogram» funker dårlig

Programmet som skal hjelpe nyankomne innvandrere ut i jobb, fungerer dårlig for kvinner fra Somalia, Afghanistan og Irak.

Publisert 04.04.2011 kl 13:59 Oppdatert 05.04.2011 kl 14:05

Tips en venn på e-post:

www.ta.no Se alle stillinger (57)




Fakta om introduksjonsprogrammet

  • Et toårig program der deltakerne lærer det de trenger for å få jobb eller fortsette med utdanning. Aktuelle tiltak kan være norskopplæring, utdanning eller arbeidspraksis. Deltakerne får betaling under opplæringen, såkalt introduksjonsstøtte
  • Deltakere er flyktninger og familiegjenforente samt personer med opphold på humanitært grunnlag. Alle mellom 18 og 55 år har plikt til å delta i Introduksjonsprogrammet
  • Ordningen er begrenset til nyankomne innvandrere, det vil si personer som er bosatt i en kommune i maksimum to år før de begynner i et introduksjonsprogram (ANB-NTB)

At mange mangler skolegang og erfaring med lønnsarbeid, er en hovedforklaring på hvorfor kvinner fra Somalia, Afghanistan og Irak i mindre grad enn andre jobber eller tar utdanning.

Blant deltakerne i det statlige introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere, viser det seg at permisjoner i særlig grad forsinker kvinnenes gjennomføring. Kvinner har dessuten hyppigere fravær grunnet sykdom hos barn, egne helseplager og på grunn av graviditet og fødsler.

En rapport som Fafo offentliggjorde mandag, avdekker imidlertid at en rekke forhold ved selve kvalifiseringstilbudet også spiller inn.

– Kvalifiseringstilbudet er i mange tilfeller for snevert, skolerettet og lite intensivt til å møte behovene i en gruppe med svært sammensatte behov, heter det i rapporten, som er utført på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet.

– Lite heltid

Forskerne fra Fafo og Institutt for samfunnsforskning har blant annet sett nærmere på hva som kan gjøres for å bedre utbyttet av introduksjonsprogrammet.

Rapporten peker på at kvinner med mange barn og lav utdanning i mange tilfeller ikke får reelle heltidsprogram og at det kun i liten grad gis tilbud om språkpraksis, grunnskoleopplæring og yrkesrettede kurs.

Tilbudet varierer dessuten kraftig fra kommune til kommune, og mange steder gjennomføres ikke introduksjonsprogrammet slik det skal.

– Lav måloppnåelse skyldes ikke nødvendigvis at ordningen ikke er god nok, men at den ikke gjennomføres, heter det i rapporten.

Forskerne bemerker at et introduksjonsprogram som for mange består av 10-12 timer skolebasert norskopplæring vanskelig kan sies å være i tråd med intensjonen bak ordningen.

– Det er et tankekors at en stor andel av deltakerne verken får heltidsprogram, arbeidspraksis eller yrkesrettede tiltak. Dette er en utfordring som strekker seg langt utover våre grupper, men som ser ut til å ramme kvinner med store omsorgsoppgaver og lav utdanning aller hardest, konkluderes det.

Effekt likevel?

Blant forslagene fra forskerne til hva som kan gjøre tilbudet bedre, er arbeidspraksis, datakurs, leksegrupper, utvidet tid for deltakere med lite skolebakgrunn og et undervisningstilbud som er skreddersydd mødre i permisjon.

Men selv om introduksjonsprogrammet skulle bli bedre og kommunene flinkere til å gjennomføre ordningen etter intensjonene, vil noen særlige utfordringer bestå.

– Blant kvinner uten utdanning og med store omsorgsoppgaver vil det trolig alltid være en del deltakere som ikke vil gå videre i arbeid eller utdanning i rimelig tid etter endt program, erkjenner forskerne.

Samtidig setter de spørsmålstegn ved om introduksjonsprogrammet kan være vellykket og utbytterikt selv om kvinnene ikke kommer seg ut i arbeidslivet.

– Om programdeltakelsen likevel har gjort dem bedre rustet til å møte hverdagslivets utfordringer, forstå samfunnet de lever i, og følge opp egne barn i barnehage, skole og fritid, kan introduksjonsprogrammet like fullt ha vært en god investering både for samfunnet og enkeltindividene, heter det. (ANB-NTB)