Finansminister og partileder Kristin Halvorsen (SV) mener det er feil at høyt sykefravær er prisen vi må betale for at så mange er i arbeid. Hun legger nå tall på bordet som viser at sykefraværet har økt kraftig hele det siste tiåret, uavhengig av om flere har kommet i jobb.

SV-lederen slår dermed kraftig tilbake mot kritikerne av regjeringens sykelønnsforslag. Hun refser arbeidsgiverne og IA-arbeidet og forsvarer regjeringens forslag om at arbeidsgiverne må betale mer for sykefraværet.

Sykefraværet øker

Kritikere som SVs stortingsrepresentant Olav Gunnar Ballo og Fagforbundets leder Jan Davidsen har de siste dagene sagt at det er logisk at sykefraværet går opp når flere kommer i arbeid og at regjeringens dramatiske innstramming på 2,5 milliarder er unødvendig. Nå avviser finansministeren at det er noen sterk sammenheng mellom sysselsetting og høyt sykefravær.

– Den klare trenden de siste ti årene er at sykefraværet går jevnt oppover, uansett om sysselsettingen går opp eller ned. Det er det som gjør situasjonen så alvorlig, og at tiltak må settes inn, sier Kristin Halvorsen.

Hun viser til en figur der sammenhengen Ballo peker på - at sykepengene går opp når dagpengene går ned - bare finnes fra 2005 til 2006.

Halvorsen mener det er illustrerende å sammenligne årene 2000 og 2006.

– For seks år siden var ledigheten og utbetaling av dagpenger omtrent som nå. Statens utgifter til sykepenger har derimot økt med fem milliarder kroner, til 24,4 milliarder kroner, påpeker finansminister Halvorsen overfor Dagsavisen.

Refser arbeidsgiverne

Kristin Halvorsen forsvarer fortsatt regjeringens omstridte forslag om at arbeidsgiverne skal ta en del av regningen for langtidsfraværet. Samtidig som statsminister Jens Stoltenberg prøver å finne alternative løsninger sammen med organisasjonene i arbeidslivet, refser finansministeren arbeidsgiverne.

– Når arbeidsgiverne får økonomisk medansvar for langtidsfraværet, tror jeg flere vil se at det er mye som kan gjøres. De som i dag lykkes med å få ned langtidsfraværet, tjener ikke noe på det økonomisk. Folketrygden betaler uansett. Med regjeringens forslag vil de som jobber effektivt for å redusere fraværet ha økonomisk fordel av det, mener Halvorsen.

Hun understreker at mange gjør en betydelig innsats for å få ned fraværet, men at det ikke er nok.

– Det som er nedslående er at det ikke er så særlig stor forskjell mellom IA-bedrifter og andre virksomheter, sier hun.

Hun sparer heller ikke kommunene.

– Vi ser stadig eksempler på kommuner som ikke tar nok ansvar for langtidsfraværet. Det er ikke uvanlig å spare lønnsutgifter ved å forutsette et visst langtidsfravær, som Folketrygden betaler. Refusjonen fra trygden brukes på andre deler av budsjettet, ikke til å forebygge langtidsfraværet. Det er for mange kommuner som bare puster lettet ut etter 16 dager, når Folketrygden tar hele det økonomiske ansvaret, mener Halvorsen. (ANB)